Iselin Nybø er Venstres førstekandidat i Rogaland. Hun er første nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Og hun kjemper for tiden en innbitt kamp for at Venstre skal komme over sperregrensen og danne ny regjering sammen med Høyre og KrF.
– Dere har fått litt kjeft for slagordet «Alt starter i skolen». Er det ikke sånn at alt starter noen år før det?
– Hehe, ja, alt starter vel ni måneder før man blir født. Og ja, det et er et slagord som har skapt litt debatt, og det er jo bra. Men selv om vi sier at «Alt starter i skolen», betyr det overhodet ikke at vi ikke ser på barnehagen som en veldig viktig arena. Dette er ingen kamp om hva som er viktigst av skole, barnehage eller foreldreoppfølging. Venstres kampanje vektlegger skole fordi det er de som går i skolen nå som skal løse framtidas utfordringer for samfunnet vårt. Det står naturligvis ikke i veien for en helt nødvendig satsing på barnehage og oppvekst.
– Hvordan opplever du status i barnehagesektoren?
– Det er mange fantastiske barnehager, både offentlige og private, hvor eierne og de ansatte har påtatt seg en formidabel oppgave og virkelig brenner for det de holder på med. For en gjeng! Men jeg opplever at det er to store utfordringer: Det ene er at det er behov for flere utdannede barnehagelærere og flere med barnefaglig kompetanse. Det andre er at vi må få enda flere barn til å begynne i barnehagen. Det betyr blant annet at vi må fjerne de økonomiske hindrene som gjør at noen lar være å sende barna i barnehagen fordi de ikke har råd.
Gratis for flere
– Dere vil ha gratis barnehage og SFO for alle lavinntektsfamilier. Hvor lite skal man tjene for å komme inn under slike ordninger?
– I dag er grensen for å få gratis kjernetid i barnehage 428.000 kroner. Det er jo Venstres gjennomslag at man får gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer i dag. Vi vil utvide ordningen til å gjelde alle barnehagebarn, og øke inntektsgrensen til 500.500,-, som er dagens grense for redusert foreldrebetaling. Bakgrunnen for denne saken er at det er en del unger som burde gått i barnehage, men som vi ikke når. Det er en utfordring, ikke minst med tanke på språkutvikling. Med gratis barnehage for lavinntektsfamilier vil vi bidra til at økonomi ikke blir noe hinder for folk som vil ha barnet sitt i barnehage.
– Dere er klare på at kontantstøtten skal bort. Samtidig vil dere inn i regjering sammen med kontantstøttens fremste garantister KrF. Blir det sentrum-høyre-regjering, må enten dere eller KrF gi opp en kjernesak?
– Ja, det er klart, kontantstøtten er ett av punktene hvor vi er uenige, og i en eventuell regjeringsforhandling vil alle parter måtte gi og ta. Men uansett hvem som «vinner» denne saken, så vil ikke barnehager bli mindre viktig, og det viser de sakene vi har fått gjennomslag for sammen med KrF. Denne perioden har vi fått inn gratis kjernetid for noen av dem som trenger det mest. Vi har også jobbet for å få mer penger til å styrke pedagogandelen i barnehagene. Vi er tydelige på at vi vil ha minst 50 prosent pedagoger og 80 prosent med barnefaglig kompetanse i barnehagene, for barnehagene skal ikke være en oppbevaringsplass. Hvis vi snakker om tidlig innsats, er det altfor sent å starte i skolen. Men skal du gjøre en forskjell, må du ha inn de folkene som kan se utfordringene til små barn som kanskje ikke kan uttrykke seg med ord.
Vil ikke sette dato
– «Alle» vil ha 50 prosent pedagogandel. Men når kan dere love å ha det på plass?
– Det vil vi ikke sette en dato på. Det er en stor jobb som må gjøres over hele landet, og det er også et komplekst spørsmål. Ikke minst må vi ha tilgang til nok pedagoger. Vi kan jo ikke tvinge folk til å begynne å jobbe i barnehager heller.
– Nei, men ved å løfte dette fram vil dere gi et tydelig signal til unge om at dette er en utdanning hvor det er gode utsikter til å få jobb?
– Ja. Men for oss handler det også om ikke å gi et løfte uten at vi vet om det er realistisk å gjennomføre det. Dette er et spørsmål vi vil ha fokus på dette hele veien i stedet for å sette en bestemt dato.
– Tilbake til kontantstøtten: Hvorfor er det viktig at ALLE barn begynner i barnehage når de er ett år? Er det ikke god Venstre-politikk å gi enkeltindividet større muligheter til å velge selv?
– Vi mener ikke at det skal være obligatorisk å gå i barnehage. Men så kommer spørsmålet om hva staten skal betale for og hva staten ikke skal betale for. Vi sier at det offentlige tilbudet er barnehage, og så kan folk velge om de vil benytte seg av det. Vi ønsker ikke å betale folk for ikke å bruke et statlig velferdstilbud.
Løpende opptak
– Venstre vil ha løpende opptak i barnehagene. Vil ikke det gi store utfordringer med kontinuerlig tilvenning?
– Ja, men samtidig tror jeg det er håndterbart. Det er jo heller ikke uten utfordringer når en hel haug med barn begynner samtidig i august. Dette blir en annen måte å organisere det på. Allerede i dag er det mange som takker ja til plass fra i august, og som betaler for plassen, men som ikke benytter seg av den før i januar. Med dette forslaget ønsker vi å gi foreldre mer fleksibilitet og en større mulighet til selv å velge når de vil ha barnet inn i barnehage.
– Hvordan vil dere finansiere de plassene som blir stående tomme i deler av året som følge av løpende opptak?
– Det har selvfølgelig en kostnad, og den regningen mener vi staten skal ta.
Utvidet åpningstid
– Dere vil også ha større fleksibilitet på åpningstidene. Hvorfor det?
– Det er mange som begynner på jobb for eksempel klokka 07.30, og jeg tror at det ville gjort deres hverdag litt enklere hvis de hadde kunnet levere barnet tidlig, gitt at det er en makstid for antall timer barnet skal være i barnehagen. Vi har også tatt til orde for flere kveldsåpne barnehager slik at flere får hverdagen til å gå opp.
– Bør ikke folk som velger å få barn heller tilpasse sin hverdag til barna heller enn at barna skal måtte tilpasse seg de voksnes liv?
– Jo, men jeg synes ikke det skal være sånn at hvis du er lege eller sykepleier på et sykehus, så skal du ikke kunne ha barn. Hvis to foreldre begge har jobber som starter klokka halv åtte, vil vi ikke tvinge folk til å velge et annet yrke fordi barnehagen ikke åpner tidlig nok. Men det er klart, barnas beste må ligge til grunn. Vi skal ikke legge opp til at barna ikke skal være sammen med foreldrene mesteparten av døgnet, og det er derfor vi foreslår en makstid. Men jeg går ikke med på at barns beste alltid er 9-4.
Nei til nasjonal sats
– Hva vil Venstre gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i sektoren?
– Jeg mener vi har et stort mangfold. Vi har store, små, offentlige og private barnehager. Og vi har barnehager med mange ulike profiler. Det synes jeg er bra. Foreldre ønsker forskjellige for sine barn. Kommunene må fortsette å stimulere til mangfoldet, barnehager kan lære av hverandre, og så kan vi på Stortinget legge til rette for det.
– Blant annet ved å gjeninnføre etableringsretten slik dere har fått gjennomslag på Stortinget for at skal vurderes?
– Det er noe som må vurderes. Vi har fått tilbakemeldinger fra barnehager som ønsker å bygge flere plasser, men som får avslag på det uten at de oppfatter at det er noen god begrunnelse for det. Vi ser fram til hva regjeringen kommer med i denne saken.
– I dag er det over 100.000 kroner i forskjell mellom den kommunen som bruker mest og den kommunen som bruker minst på en småbarnsplass i barnehage. Dette får direkte konsekvenser også for økonomien i de private barnehagene. Er det ikke på tide med statlige satser?
– Vi har ikke det i programmet. Det er viktig for oss at det blir likebehandling mellom private og offentlige barnehager. Kommunene får gjennom rammetilskuddet fra staten overføringer for barnehageplassene. Så er det noen kommuner som vil bruke enda mer, og det må det være rom for. I tillegg må hver kommune som barnehageeier reflektere over om de har et godt barnehagetilbud, og hva de kan bli bedre på.
– Tar risiko, må ha oppside
– Dere har tydelig tatt standpunkt for at private barnehager skal kunne hente ut en såkalt rimelig fortjeneste. Hvorfor?
– Mange private barnehager ble startet av kvinnelige gründere. Fortjenesten som de kan hente ut har vært deres pensjon – deres sikkerhetsnett. Så lenge du ønsker at private skal være en del av tilbudet, kan det ikke være sånn at de private skal ta risikoen for nedsiden, men overhodet ikke ha noen oppside. Hvis du vil heie på de kvinnelige gründerne, må det å kunne ha et rimelig utbytte en del av dealen. Hvis et tømrer- eller elektrikerfirma blir hyret inn for å bygge en barnehage, stilles det ikke noe krav om at de ikke får noen fortjeneste – selv det de gjør strengt tatt er en jobb innen offentlig velferd. Dette er ikke noe annerledes.
– Venstresiden i politikken sier at dere skyver de kvinnelige gründerne foran dere i denne debatten. Sektoren har jo endret seg de siste 15 årene?
– Jeg forstår ikke hvordan disse politikerne mener at de vil forby store konsern å ta utbytte, mens kvinnelige gründere skal få lov til det. Forskjellen på oss og dem er at de egentlig ikke vil ha private barnehager, mens vi som ønsker det mangfoldet som de private bidrar med, mener det også må være en oppside for dem som tar risikoen og starter for seg selv. Og så er det ikke sånn at offentlige barnehager er kjempegode og private er kjempedårlige. Vi vet at enten det er offentlige eller private barnehager, så er foreldrene fornøyde. Men de er bittelitt mer fornøyd med de private barnehagene.
– Hva er en «rimelig» fortjeneste?
– Det vil være veldig individuelt. Det viktigste er at barna får det tilbudet de skal ha, at barnehagen har den rette kompetansen og at de ansatte har gode lønns- og pensjonsvilkår. Har vi det som utgangspunkt, er det bedre enn å sette et bestemt kronebeløp for hva som er rimelig.
Venstre vil:
- Innføre en lovpålagt minimumsnorm for bemanning i barnehagene.
- Ha kompetansekrav og videreutdanningsopplegg for barnehagelærere og assistenter.
- Øke andelen ansatte med barnefaglig kompetanse og barnehagelærerutdannelse i barnehagene
- Ha løpende opptak i barnehagene.
- Åpne for kveldsåpne barnehager, kombinert med makstid per døgn og uke.
- Legge til rette for et mangfold av ulike barnehager og sikre en forsvarlig finansiering av private og ideelle barnehager.
- Innføre krav om norskkunnskaper og sikre tilbud om ekstra norskopplæring for ansatte i barnehagen.
- Ha gratis kjernetid til barn med behov for ekstra opplæring i norsk eller samisk.
- Ha en tydelig barnehagelov som ivaretar barns rett til å bruke morsmålet sitt, og som understreker betydningen av tidlig innsats.
- Ha tidlig innsats ved behov for språkopplæring gjennom enklere søknadsprosess og raskere vedtak.
- At barnehagene skal ha mulighet til å igangsette tiltak som spesialpedagogisk hjelp og språkopplæring.
(kilde: www.venstre.no)
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
