– Det er for barnas skyld vi setter natur og miljø som premiss for alt annet

– For MDG er barn og unge verdt å kjempe for. De er framtiden, og det er for deres skyld at vi setter natur og miljø som premiss for alt annet.

Det skriver Gro Eidi Møller-Nielsen i et leserinnlegg som ble publisert i Sarpsborg Arbeiderblad nylig. Bakgrunnen er at hun for første gang står på liste for Miljøpartiet de Grønne (MDG) i hjemkommunen.

– Jeg har alltid vært politisk aktiv, uten å være en del av et parti. Jeg har tre egne barn og har engasjert meg særlig i oppvekstvilkår, på vegne av dem. Nå begynner de å bli større og jeg har litt bedre tid. Da ble det naturlig med et litt større engasjement, noe som strekker seg ut over FAU.

Helsefremmende barnehager

Å jobbe for at barna skal ha mulighet til å undre seg og utvide kunnskapen sin, gjør hun hver dag - som pedagogisk leder i Sarpsborgmarka barnehage. Den kommunale barnehagen ligger i sentrum, har fem avdelinger og hundre plasser.

– Jeg har jobbet i barnehage i rundt 15 år. I jobben min ser jeg hvor viktig engasjementet og arbeidet for miljøet er, og hvor mye vi kan bruke det til. Blant annet i arbeidet med relasjoner og sosial kompetanse, som er noe vi legger stor vekt på.

– Dere har en litt annerledes barnehagepolitikk; med helsefremmede barnehager og skolehager som noen av kjernesakene. Fortell mer?

– Politikken vår handler om hele livsløpet. Helsefremmende barnehager er en nasjonal satsing, noe alle skal gjennom og bli sertifisert som. I det ligger både psykisk helse og det som handler om det fysiske, som aktivitet og kosthold. Her i Sarpsborg er vi kanskje litt frampå på området, sier hun, og fortsetter:

– Kommunen har utfordringer både når det kommer til levekår og sekundærinnvandring, vi har mange innflyttere. Det gjenspeiler seg i barnehagene. Ved å satse på et helsefremmende tilbud kan vi legge til rette for bredere helsemessig fordeler for barna. I form av mattilbudet, i forhold til bevisstgjøring av foreldre, og å jobbe med de utfordringene vi har innen psykisk helse. Ressurssterke foreldre klarer det greit, de har ofte både kunnskap og økonomi og fokus på det, i motsetning til de som har færre ressurser.

I det ligger også mulighet til å utfolde seg i naturen. Til å oppdage insekter og meitemark, og lære om både dyr og natur. I Sarpsborgmarka barnehage har de egen grønnsakshage, noe MDG vil jobbe for å etablere i alle barnehagene.

– Hvilken rolle kan dere som jobber i barnehage ha i arbeidet for en grønnere klode?

– Jeg tror vi har en kjempeviktig rolle. Vi jobber med barna som etter hvert skal vokse opp til å bli ansvarlige borgere, som skal ta vare på både kloden og klimaet. Barnehageansatte har både kunnskap og mulighet til å kunne drive barnehage på en sånn måte at barna lærer om naturen.

Flere store barnehager

Møller-Nielsen forteller at de kommunale barnehagene i Sarpsborg har vært gjennom en stor omveltning de senere årene, der de minste barnehagene ble lagt ned, og erstattet av nye og større basebarnehager med plass til flere barn.

– Er det en fordel, mener du?

– Det er både bra og ikke bra. Personlig og barnehagefaglig er jeg veldig imot store barnegrupper. Men man kan ha store hus med mange barn, men grupper som er små nok til at barna klarer å ivareta gode relasjoner. Det handler også om bemanning; å telle pedagoger på hus i stedet for på avdeling er en utfordring.

I Sarpsborg har samtlige partier svar på spørsmålene til barnehagevalget.no, en velgerguide laget av PBL (Private barnehagers landsforbund). De første spørsmålene handler om bemanning, et tema mange er opptatt av - også i forbindelse med valget.

På spørsmål om MDG vil bruke mer av kommunens ressurser på flere ansatte, svarer partiet: «Kommunen er i en presset økonomisk og skal vi være realistisk kan vi ikke styrke alle barnehagene. Men vi ønsker å styrke særlig de barnehagene som har behov eller er i såkalte utsatte områder. For MDG står barn og unge høyt på prioriteringen.»

Gro Eidi Møller-Nielsen utdyper:

– MDG jobber for en bedre bemanning, men vi ser ikke behovet for det andre partier kaller full bemanning i hele åpningstiden, når vi vet at alle barna ikke kommer kvart på sju og går klokka fem. Vi ønsker oss en større tetthet av ansatte når barna er på plass. Vi jobber for tilstrekkelig bemanning, og flere yrkesgrupper inn i barnehagen, som kjøkkenpersonell og spesialpedagoger.

Skal spare 100 millioner

Hun forteller at det spesialpedagogiske arbeidet i kommunen ikke fungerer optimalt. Ved behov for spesialpedagogisk hjelp må barnet utredes og få et vedtak hos PPT. Deretter følges det opp av et team bestående av ulike fagpersoner og miljøarbeidere.

– Det er et system som blir veldig kostbart, og som heller ikke fungerer etter hensikten. Hadde vi hatt flere spesialpedagoger på plass i barnehagene og skolene kunne vi fanget opp og hjulpet barna på et tidligere tidspunkt, og vi kunne jobbet med tiltak tidligere og på en bedre måte.

Da bemanningsnormen ble innført i 2018, reduserte Sarpsborg kommune midlene til barn med nedsatt funksjonsevne, begrunnet i at den ekstra bemanningen i barnehagene ville redusere behovet for ekstra hjelp. Ifølge spareplanen Bærekraft 2030 skal oppvekstsektoren spare 100 millioner kroner de neste årene, forteller Møller-Nielsen. Samtidig kommer det fram i samme rapport at Sarpsborg er den kommunen i landet med størst andel barn i lavinntektsfamilier (per 2020).

– Vi ser jo utfordringene med å skulle spare så mye. Vi vet at 95 prosent av utgiftene er lønn, det betyr at vi må spare på folk.

Kamp om barna

Det er 40 barnehager i Sarpsborg. 29 av dem private, og 11 kommunale. Møller-Nielsen forteller at den skjeve fordelingen er noe som preger barnehagepolitikken i kommunen.

– Vi har full barnehagedekning og derfor blir det en kamp om barna. Og så jobber vi litt ulikt rettet mot familiene med levekårsutfordringer. Det er de kommunale barnehagene som driver de åpne barnehagene, noe som ofte er lavinntektsfamilienes første møte med barnehagen. I perioder med stor tilflytning har kommunen også åpnet mottaksbarnehage.

Hun forteller videre hvordan Sarpsborg kommune tar ansvar og legger til rette for arbeidet med disse familiene.

– Kommunen som barnehageeier satser på språk og helse og alle barnehagene har språkveiledere og COS-veiledere. Det er utvidet samarbeid med barnefysioterapeutene i Sarpsborg, og barnehagene som ønsker det - både private og kommunale - er med i et prosjekt som heter Barnehagepuls. Kommunen har også ordninger alle barnehagene kan søke støtte til, og sørger for at de private også får ta del i foredrag og kursing, sier hun, og legger til:

– Alle sentrumsbarnehagene er gode på å tilrettelegge for disse gruppene, og det er i sentrum behovet er størst.

Hun er også klar på at de private barnehagene er et godt tilskudd, ikke bare i hjemkommunen men i hele Barnehage-Norge.

– Og vi skal bevare dem. Samtidig ser vi her i Sarpsborg at overvekten av private tilsier at vi ikke bør gi tilskudd til flere. Vi vil ha begge deler. MDG er ikke for å kunne ta profitt på barnehagedrift, men vi er for de ideelle og enkeltstående kommersielle barnehagene.

Hektisk innspurt

Nå venter innspurten på valgkampen.

– Det betyr masse stands og husbesøk og å levere masse brev til førstegangsvelgerne. I tillegg blir det noen debatter, blant annet om bemanning.

– Hva er det viktigste du vil jobbe for på vegne av sektoren skulle du havne i en maktposisjon?

– Det viktigste er bemanning og flere yrkesgrupper inn i barnehagene, samt å forbedre det spesialpedagogiske tilbudet.

– Dere har to inne i kommunestyret i dag. Hvor mange har dere etter valget?

– Håpet er å øke til tre, og det tror vi er realistisk. Jeg står på fjerdeplass, og håper jeg kan være en god vara.