– Vi kan ikke bruke mindre penger på sektoren bare for at de private ikke skal få mer

– Politikere flest har ikke kunnskap om hvor stor betydning en god barnehage har for ikke bare familiene, men hele samfunnet. Den handler langt fra bare om at familiene skal komme seg på jobb.

Etter fire år i kommunestyret som fersk Krf-politiker, topper Jorun Elvine Skogan Konst lista for partiet i Harstad til høstens valg. Hun er ikke i tvil om hva som er hennes hjertesak - også i politikken:

– Jeg tok videreutdanning i psykisk helsearbeid, og hadde Magne Raundalen som gjesteforeleser. Noe som festet seg var at han mente småbarnsavdelinger i barnehagene skulle hatt navnet «kommunal avdeling for hjernedanning». Når man har faget og forskningen med seg, og vet betydningen av de første leveårene - og hvor mye det betyr å ha nok og gode ansatte, burde det vært bedre bemanning i barnehagene. Uten tvil, og med to streker under, sier Konst, og legger til:

– Når vi ser på utfordringene vi har i skolen, skjønner vi at det er for sent å tenke forebygging i førsteklasse. Vi må se til barnehagen.

Tilbake til småbarnsavdelingen

Hun var ferdig utdannet barnehagelærer i 1988. Etter 15 år som styrer fikk hun virkelig øynene opp for tilknytningsteori og småbarnspedagogikk.

– Da jeg utdannet meg var det ikke så stort fokus på de yngste, og det var ikke så mange små barn som gikk i barnehage. Da jeg begynte å interessere meg mer for tilknytning, kjente jeg at jeg ville jobbe mer med barna. De er min store glede og inspirasjon, og ikke minst motivasjon. Parallelt med dette har arbeidsoppgavene til barnehagestyrer økt, ikke minst når det kommer til dokumentasjon. Tenk på det: Jeg begynte karrieren uten PC. Med den mengden dokumenter som skal produseres... Det hadde ikke latt seg gjøre med en skrivemaskin.

Hun har alltid vært samfunnsengasjert, og har ledet en rekke ulike lag og foreninger, samt vært hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet.

– Jeg vil være med og påvirke samfunnet. Nå er jeg veldig spent på muligheten til å komme inn, vi er et lite parti. Jeg er veldig motivert for en ny fireårsperiode.

Trang kommuneøkonomi

De siste fire årene har hun sittet i partssammensatt utvalg for administrasjon og likestilling, og vært en del av posisjonen i et hovedsakelig Ap- og Sp-styrt Harstad. Noe av det første hun lærte var forskjell på driftsbudsjett og investeringsbudsjett - og at pengene ikke sitter løst noen steder i kommunekassa.

– Jeg har prøvd å få til en styrking av bemanningen, blant annet å ansette fast vikar, men uten å få samarbeidspartiene med på det. Men jeg må bare fortsette å fronte at vi trenger mer bemanning.

I dag er hun pedagogisk leder i Læringsverkstedet Løvåsen barnehage, som var en av fem nominerte til Årets barnehage i 2020. Barnehagen har vært et hett diskusjonstema i Harstad-politikken de siste årene: I juni fikk Løvåsen omsider tommel opp fra politikerne for å åpne en ny avdeling, som har stått klar siden barnehagen var ferdig bygget i januar 2014.

Men godkjenningen er bare midlertidig, noe som er mulig på grunn av en regelendring som følge av flyktningestrømmen fra Ukraina.

– Den ledige kapasiteten er der, men vi har en veldig privat-offentlig-diskusjon med steile fronter i kommunen. Det handler nok mest om at det henger igjen gamle oppfatninger, «sannheter» som setter seg og brukes som argument. Men regelendringene som ble innført ved årsskiftet, blant annet med krav om selvstendig rettssubjekt, gjør sektoren veldig transparent, sier hun, før hun påpeker paradokset i at det er nettopp Ap, med ordfører Kari-Anne Opsal i føringen, som går i bresjen for en midlertidig løsning.

– Barnehagen har hatt ansatte som har måttet slutte, som sto litt på vent.

Gul midtstripe

Striden om hvilken vei Krf skulle gå høsten 2018 - som førte til at Knut Arild Hareide gikk av ikke bare som partileder, men også politiker, brakte til slutt partiet inn i Solberg-regjeringen. Konst beskriver det som en opprivende periode der framtiden gikk enten til venstre, høyre - eller langs en gul midtstripe.

– Jeg er så gul som man kan bli, og samarbeider godt med begge sider. Blir det politiske så smalt at vi ikke har plass til en gul midtstripe, da taper vi noe, sier hun.

Og adresserer samtidig k-en i partinavnet, som kan være en bøyg for mange som ikke definerer seg som kristne.

– Men vi er ingen menighet, vi driver med politikk. Og vi skal ha politikk for alle. Det er noe jeg har snakket mye om.

Hun fronter heller familiepolitikken.

– Den er tydelig, og min motivasjon for å gå inn i politikken. Særlig barn og unges oppvekstvilkår.

– Diskusjonen om eierskap danner en skarp skillelinje i Harstad-politikken; noe man kan tenke vil påvirke valget. Men der er ikke dere gule?

– Både ja og nei, sier Konst, og forklarer:

– I samarbeidserklæringa skulle vi være en garantist mot økt privatisering. Det betyr at jeg har vært bundet av et samarbeidsvedtak de siste fire årene. Men jeg mener en kommune skårer på en god miks av private og offentlige barnehager. Det bidrar til bedre tilbud, både når det gjelder delingskultur og å drive kvaliteten framover.

– Jeg mener også at foreldrene skal få velge barnehage selv. Forslaget fra regjeringen, om at kommunen i langt større grad skal kunne styre hvor barna går, er ikke en god ide. Det er ikke greit. Det blir en overstyring av familier som Krf ikke ønsker. For ikke å snakke om betydningen de private barnehagenes har i å opprettholde et barnehagetilbud ute i distriktene.

Kapasitet over kvalitet

Hun forteller at mens Ap har frontet eierskapsdebatten hardest i lokalpolitikken, har SV vært mer pragmatiske.

– Det ble bygget en stor, privat barnehage i Harstad, som førte til at flere små kommunale barnehager måtte legge ned. Det er nok en splint i øyet for enkelte. Men som politiker er oppgaven å skape et godt tilbud samtidig som man ivaretar budsjettene. Da kan man ikke la ideologi styre, sier hun, før hun konkluderer:

– Jeg tenker at alle barn er kommunens barn. Vi kan ikke bruke mindre penger på sektoren bare for at de private ikke skal få mer.

– Barnehage er allerede et tema i valgkampen; i hvor stor grad tror du det vil fortsette å engasjere fram mot valgdagen - og etterpå?

– Det store temaet for de fleste politikerne handler om at det er nok barnehageplasser. Det er noe som engasjerer. Da er det langt færre som engasjerer seg for innholdet, kvaliteten og betydningen av en god barndom. Der tror jeg min stemme kommer til å høres godt i debattene. Og så må vi lytte til de ansatte.

Uavhengig av valgresultatet kommer hun til å fortsette å jobbe for flere av dem i barnehagene. Selv om hun ikke har mange politikerkolleger med seg.

– Jeg tror politikere som har sittet over lengre tid blir både mer politisk korrekte og kommunekorrekte enn jeg liker. Du får en større forståelse for helheten, men kan lett miste enkeltmennesket av syne. Derfor mener jeg det er sunt at det kommer nye tanker inn hvert fjerde år.

Går glipp av møter

Hun mener samtidig det er verdt å merke seg hvor få barnehageansatte som også engasjerer seg politisk, ved for eksempel å stille til valg.

– Hvorfor er det slik? Spør hun retorisk, før hun svarer at det igjen kommer tilbake til spørsmålet om bemanning.

– Det handler om at man må ha en vikar for å delta i møter. Jeg har gått glipp av flere kommunale møter den siste perioden - rett og slett fordi jeg ikke kunne dra fra jobb. Men det hadde virkelig gjort seg med flere, uansett parti, som man kunne danne felles front med i barnehagesaker.

– Hvilke andre saker er viktig for deg, ut over bemanning?

– Barnefattigdom er et viktig tema, og der kan barnehagene ta en viktig rolle. Jeg skulle også ønske at vi fikk tilbake de kjøkkenansatte: Både kravene i kostholdsrådene og foreldrenes forventninger ligger der, men det er ikke alle som jobber i barnehage som har kompetanse til å koke suppe fra bunnen til 60 barn. For ikke å snakke om hvor mye tid som tas fra grunnbemanningen. Og, jeg mener også at barn burde ha lovbestemt rett til ferie. På samme måte som vi voksne har behov for å slappe av, har også barna det. Og de har godt av sammenhengende fri sammen med familien. Tid til å bygge gode minner.