– Tenk dere godt om før dere vedtar dette lovforslaget
De er for små til å dra nytte av stordriftsfordeler, men så store at kuttene i tilskudd har full effekt. Daglig leder Laila Dahle i den foreldreeide barnehagekjeden Mobarn har en innstendig bønn til politikerne.
Publisert
Nylig sendte hun brev til samtlige politikere i Forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget. Mandag møter hun Mørebenken. Budskapet er klart: Den foreslåtte endringen i barnehageloven (Prop. 82L) vil ramme Mobarn hardt.
– Vi er svært bekymret for framtida. Lovforslaget om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt vil tvinge oss til hvert år å bruke et millionbeløp mer på administrasjon og byråkrati – penger vi heller ville brukt på tilbudene i barnehagene. Dette blir rett og slett en øvelse i å administrere pengene vekk fra barna, sier Dahle.
Like før påske la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fram regjeringens forslag til endringer i regelverket for private barnehager. Tirsdag 24. mai kommer utdanningskomiteen med sin innstilling, og foreløpig dato for behandling i Stortinget er 31. mai.
De foreslåtte endringene innebærer først å fremst å:
- Lovfeste krav om selvstendig rettssubjekt
- Innføre forbud annen virksomhet ved siden av barnehagedriften
- Innføre forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank
- Innføre meldeplikt til kommunen ved salg og andre organisatoriske endringer
Mobarn SA har 12 barnehager i Molde, Hustadvika og Averøy, og er et samvirkeforetak som eies av foreldrene. Foretaket har til sammen 250 ansatte og 750 barnehageplasser. Selskapet tar ikke ut utbytte, og eventuelle overskudd tilbakeføres til barnehagene.
– Mobarn ble startet i 1988 på grunn av stort behov for barnehageplasser i Molde. Lovendringen vil ramme oss urimelig, til tross for at vi er et ideelt foretak, sier Dahle.
Skulle lovendringen bli vedtatt, må Mobarn først og fremst deles opp i 13 selskaper. Et for hver barnehage, og et for administrasjonen, som i dag teller fire ansatte.
– Kostnadene til regnskap og revisjon vil øke betraktelig, i tillegg til at hver barnehage må ha sitt eget styre. Vi ønsker å drive med den selskapsformen vi har i dag, der foreldrene har makt. Nå opplever vi at driftsformen er under press - en driftsform som i utgangspunktet skulle ha stor tillit.
Kunnskapsdepartementet anslår at det er 1.000 barnehager på landsbasis som vil bli berørt av kravet om selvstendig rettssubjekt, og at de samlede årlige ekstrakostnadene til administrasjon og byråkrati vil bli på 103 millioner kroner i året. I snitt blir da ekstrakostnadene på om lag 100.000 kroner i året. Noe eksakt regnestykke over hva den foreslåtte lovendringen vil påføre Mobarn i ekstra kostnader, er ikke satt opp. Men for 12 barnehager dreier det seg trolig om et millionbeløp hvert år.
– Har du forståelse for noe av argumentasjonen bak lovforslagene, som at det offentlige skal få bedre kontroll med hver enkelt barnehage?
– Ja, og det synes jeg er bra. Sektoren skal være transparent. Men det klarer de å oppnå med å innføre regnskapsmessig skille, og uten å utradere ideelle foretak.
– Har råd
– Å registrere den enkelte barnehage som selvstendig rettssubjekt koster ikke veldig mye penger. At man også må levere et fullstendig regnskap, skulle egentlig bare mangle. Jeg tenker at det er et helt rimelig krav fra statens side å stille til våre barnehager. I de store selskapene som eier mange barnehager er det også veldig høy lønnsomhet, så de har råd til dette, sa Brenna til barnehage.no da hun la fram lovforslaget.
– Har dere det?
– Vi har solid økonomi. Samtidig kan vi ikke gå med røde tall. I år er vi for eksempel nødt til å bruke mange millioner på etterslep i vedlikeholdet som oppsto under pandemien. Da er vi nødt til å bruke av egenkapitalen. Nå må vi begynne å snu på krona, og se hvor vi kan spare på driften.
Dahle sier at mens Mobarn er store i lokal sammenheng med sine 12 barnehager, er de små sammenlignet med de store kjedene.
– Vi har full effekt i kuttene i pensjons- og kapitaltilskudd fra i år, og med etterslepene i tilskuddsordningen, samtidig som vi har en kostnads- og lønnsøkning i år, blir økonomien stram.
Mobarn har både små og store barnehager, og flere i små lokalsamfunn. Men ingen av dem er små nok til å omfattes av regjeringens forslag til hvem som skal unntas det nye regelverket. Mobarns minste barnehage har 33 barn. Grensen i lovforslaget går ved 30 barn.
– Samtidig er vi ikke store nok til å få de samme stordriftsfordelene som kommunene får. Vi får ikke rabatter på en helt banal ting som brød, som et eksempel.
Ulike tilskudd
Med barnehager i tre kommuner er tilskuddsnivåene ulike. Tilskuddene er høyest i Averøy, der Mobarn har to barnehager. I Hustadvika er tilskuddene rundt 20 000 kroner lavere per små barn og 10 000 kroner lavere per store barn. Der har Mobarn fire barnehager, mens de resterende seks ligger i Molde.
– Med de foreslåtte reglene vil enkeltbarnehager som av ulike årsaker har dårlig økonomi i en periode, eller har stort behov for renovering eller vedlikehold, være ekstra sårbare hvis de ikke kan støtte seg på «mor» på samme måte som i dag.
I dag fordeler Mobarn tilskuddene jevnt og per barn i alle sine barnehager.
– Ser vi på tallene, er det de minste barnehagene som har den strammeste økonomien. Men når vi gjør det på denne måten har alle barnehagene våre mer like forutsetninger.
Mister stillingsvern
Et annet viktig poeng Dahle vil trekke fram, er hva regelendringene vil bety for personalet i barnehagene. Med 250 ansatte og 12 barnehager i det samme geografiske området har organisasjonen i dag mulighet til å flytte ansatte ved for eksempel endringer i barnetall.
Den muligheten vil de ikke få på samme måte med 12 ulike selskap.
– Akkurat dette overrasker det meg at ikke arbeidstakerorganisasjonene har engasjert seg i. Jeg vil ikke skape uro internt i organisasjonen, men det er klart: De ansatte mister stillingsvernet når de nå skal ansettes på nytt i hver enkelt barnehage. Vi ønsker jo at de ansatte skal ha trygge jobber, men samtidig vil konsekvensen bli at ansettelsesforholdene blir mindre stabile.
– Dere beholder neppe ansatte for å være snille?
– Nei, og når fagorganisasjonene ikke ser dette, må vi påpeke at det blir en konsekvens.
Det foreslåtte lovforslaget skal behandles i slutten av måneden. Men kunnskapsminister Brenna lover at det kommer mer, og vil blant annet «...vurdere hvordan vi kan gi lokalt folkevalgte muligheten til å styre hele barnehagesektoren i kommunen, inkludert opptak og dimensjonering.»
– Dere ligger i tre kommuner, hva tenker du om hvordan dette vil kunne påvirke dere?
– Jeg ser på signalene med stor bekymring. Det første som slår meg, er: Hvor er foreldrenes valgfrihet i dette? Hvis den skal fortsette å bety noe, kan vi fortsette å tilpasse oss behovet. Men det er fremdeles opp til oss å levere et godt tilbud og markedsføre det - og foreldrene som til slutt bestemmer. Det som foreslås framstår litt som å bli lagt under kommunal administrasjon. Jeg frykter kommunene velger å fylle sine egne barnehager, mens de private blir stående tomme. Samtidig er kommunenes rolle som både barnehageeier og -myndighet allerede i dag ganske uklar mange steder, sier Dahle.
Bygger ikke for røde tall
Som i 1988 er det også i dag behov for flere barnehageplasser i Molde. Mobarn har nylig signalisert at de kan møte behovet ved å bygge en ny barnehage på Bergmo i Molde, og har også sett på mulighetene for nybygg ved barnehagene Øverland og Vågsetra i samme kommune.
– Dere lar dere ikke skremme av de ventede regelendringene?
– Vi har spilt inn til politikerne at vi har mulighet til å utvide. Men det forutsetter jo samtidig at vi får det til å gå i balanse, så vi må regne på det når vi kommer dit. Viljen er der, men vi kan jo ikke bygge en barnehage som vi vet kommer til å gå med underskudd, sier hun, før hun legger til:
– Vi har ansvar for så mange, både barn og ansatte, at vi må ha soliditet for å ivareta forpliktelsene våre.
