Kommuner ber regjeringen lytte til partene
To pensjonsmodeller var på høring. En rekke kommuner ber nå om at det jobbes videre med en tredje.
Publisert
Sist oppdatert
«Lillestrøm kommune er opptatt av at endringer i pensjonsbetingelser skal være forankret hos partene. Regjeringens forslag er ikke forankret. Kommunaldepartementet bør gå i dialog, blant annet med KS og PBL, for å finne en omforent løsning som sikrer en nasjonal likebehandling av offentlige og private barnehager».
Slik lyder tilbakemeldingen fra Nedre Romerike, på temaet pensjonstilskudd. Lillestrøm er langt fra alene om oppfordringen.
Bifall fra halvparten
Kunnskapsdepartementet har foreslått to modeller i sin nylig avsluttede høring av forslag til endringer i barnehageloven. Selv den mest populære av disse to, høster ikke støtte fra mer enn halvparten av de 39 kommunene som har avgitt høringssvar.
Sandefjord og Drammen er blant et tosifret antall kommuner som ikke støtter noen av modellene i høringen. I stedet ber sistnevnte departementet utforme nye regler ut fra felles innspill fra KS og PBL.
Det gjør også Stjørdal:
«Stjørdal kommune mener at den fremtidige modellen for dekning av pensjonskostnader må legge til rette for like lønns- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager, lavere konfliktnivå lokalt, begrense den administrative byrden på kommunen og minimere behov for omstilling i kommunen og private barnehager. Stjørdal kommune mener det omforente forslaget til dekning av pensjonskostnader fra KS og PBL er det som best innfrir disse kriteriene. Dette er også mest i tråd med intensjonen i de omforente partiers nye barnehageavtale.»
Klare råd og frarådninger
Også fra kommuner som faktisk gir sin tilslutning til én eller begge modeller som er tatt med i høringen, ligger det ved kommentarer som råder departementet til å ta KS/PBL-alternativet med i sitt videre arbeid fram mot lovproposisjonen som er varslet i løpet av våren.
Det gjelder for eksempel Sørlandets største by:
«Kristiansand kommune ber regjeringen utrede en tredje modell for dekning av pensjonskostnader i tråd med felles innspill fra KS og PBL om pensjonstilskudd».
Blant de mest tydelige kritikerne av regjeringens skisserte pensjonsløsninger, finner vi Arendal:
«Forslaget sikrer ikke private barnehager retten til å få dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Dette er en forskjellsbehandling som er i strid med formålsbestemmelsen i høringen».
Minst mulig administrasjon
Sarpsborg kommune tar ikke stilling til valg av modell for pensjonstilskudd:
«Et av formålene med endringen av forskriften er at reglene skal legge til rette for effektiv ressursbruk. Ut fra beskrivelsene i høringsnotatet mener kommunen begge modeller medfører stor grad av administrasjon».
Tromsø er blant kommunene som har gått for én av modellene, og begrunner slik:
«Tromsø kommune er av den oppfatning at alternativ 1 legger opp til mindre administrasjon og større effektivitet og foretrekker derfor alternativ 1 foran alternativ 2.»
Oslo velger på samme måten, med lignende argumentasjon:
«Kommunens samlede vurdering er at alternativet med differensierte satser (alternativ 1) vil kreve mindre administrasjon og være tilstrekkelig treffsikkert».
Oslo kommune mener imidlertid at størrelsen på satsene for pensjonstilskudd må vurderes nærmere, og at departementet også må vurdere alternativer som ikke er provenynøytrale.
Brennbart tema siden 2021
Bakteppet for at pensjon vies så stor oppmerksomhet nå, er grepet som ble tatt i 2021, da stortingsflertallet besluttet å redusere denne delen av private barnehagers finansiering fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.
Endringen fikk effekt fra 2022 av, og ble møtt med kraftige protester fordi den reduserte tilskuddet til private barnehager med mange hundre millioner kroner.
Den er blitt pekt på som en viktig del av forklaringen på at en høy og økende andel barnehager går med underskudd.
PBL anslo nylig at det mangler 174 millioner kroner før pensjonskostnadene til medlemsbarnehagene var dekket i 2024.
En påbegynt rettsprosess om barnehagenes mulighet til å få dekket slike kostnader, har foreløpig endt med at PBL vant fram i tingretten. Men staten anket, og dommen er ikke rettskraftig. Saken står nå på vent.
Ulik tolkning om likebehandling
Et annet viktig element i høringen, er forslaget om å endre paragraf 19 i barnehageloven. Her svarer 29 av 39 kommuner «ja».
Landets nest største by er blant mindretallet, som sier «nei».
«Bergen bystyre støtter ikke forslaget om å erstatte barnehagelovens §19 med en ren formålsbestemmelse. Den lovfestede retten til likebehandling av kommunale og private barnehager sikres i dag gjennom §19. Ordlyden i forslaget til en ren formålsbestemmelse oppfyller ikke likebehandlingsprinsippet som vedtatt av Stortinget i det opprinnelige barnehageforliket».
Ser man nærmere på kommentarene til de som er positivt innstilt, viser det seg at mange er opptatt av - nettopp likebehandling. Som for eksempel i hovedstaden:
«Oslo kommune støtter forslaget til formålsbestemmelse. Det er positivt at prinsippet om likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud lovfestes og at hensynet til et mangfoldig barnehagetilbud som gir familiene valgfrihet, forankres i loven».
– Kan virke tilforlatelig
Også Bjørnafjorden krysser «ja» på dette punktet, men ikke ubetinget. Kommunen viser til den tverrpolitiske barnehageavtalen som ble inngått på Stortinget 14.11.2024, som en direkte foranledning til høringen - og ber Kunnskapsdepartementet justere sitt endelige lovforslag til Stortinget, så det ikke utfordrer likebehandlingsprinsippet.
Øvre Eiker kommune skriver: «Forslaget om å lovfeste i en formålsparagraf de hensyn og prinsipper som er viktig for samarbeid og forvaltning mellom kommunal og privat barnehagesektor støttes. Det understrekes at ordlyden må være like forpliktende som den er i Stortingets barnehageforlik, noe den i høringen ikke tolkes å være».
Arendal sier nei med følgende begrunnelse: «Selv om formålsbestemmelsen fra departementet kan virke tilforlatelig, frykter kommunen at den kan brukes til å svekke private barnehagers rettssikkerhet i tilskuddsspørsmål».
Kristiansand bemerker at ordlyden «skal særlig legge til rette for likebehandling » er en rundere formulering enn dagens lovtekst, der det står at «Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager».
Størst enighet om grunntilskudd
Som trenden er også blant høringsinstansene totalt sett, er det på spørsmålet «Støtter dere forslaget til regler om grunntilskudd?» at kommunene synes mest samstemte.
Her svarer hele 36 av 39 kommuner ja.
I de påfølgende spørsmålene som går mer i detalj på utformingen av tilskuddselementene, blir feltet mer spredt.
Et interessant aspekt, er at kommunene nærmest deler seg på midten i sin vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser. Ett eksempel fra hver av sidene:
«Sarpsborg kommune oppfatter at det fortsatt er mye som er utydelig i forslagene. For å sikre en effektiv ressursbruk må regelverket utformes på en måte som gjør at aktørene ikke trenger å bruke unødvendig mye tid på tolkninger av et uklart regelverk. Et tydeligere regelverk vil kunne forhindre framtidige klager.»
«Forslagets styrke er at nye regler tar utgangspunkt i utgifter for kommunale barnehager slik det er med dagens ordning (...) Mulighet for ekstra grunntilskudd og eventuelt ekstra tilleggstilskudd gir større fleksibilitet enn nå», skriver Færder kommune.
Gir tydelige signaler
Trondheim påpeker at dagens tilskuddsregelverk, spesielt regelverket om pensjonstilskudd og praktiseringen av dette, har ført til et høyt konfliktnivå og rettstvister mellom private barnehager, staten og kommunene.
«For å legge til rette for et framtidig godt samarbeid, må de nye forslagene til driftstilskudd og pensjonstilskudd være godt forankret hos de private barnehagenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjoner og KS, før det fremmes lovforslag» .
Sandefjord mener det er viktig at summen av tilskudd til private barnehager må være god nok til å sikre reell likebehandling av barn, barnehageeiere og ansatte. Og at finansieringsmodell for pensjon er en viktig del av helheten.
«Sandefjord kommune ønsker at Kunnskapsdepartementet utarbeider et tredje alternativ«KS/PBL modellen» før kommunen velger hvilken modell for finansiering av pensjonsutgifter de vil støtte og før endelig forslag sendes til Stortinget.»
- Tre dager etter høringsfristens utløp, oppgir Utdanningsdirektoratet, som står for teknisk gjennomføring av høringen, nå et samlet antall på 755 høringssvar.
