Her var sykefraværet rekordlavt i korona-året

2020 var et annerledes år for barnehagene på mange områder. Før korona var sykefraværet jevnt over høyt. Med korona har det vært høyere enn på lenge: I fjerde kvartal var det legemeldte sykefraværet i norske barnehager på 9,8 prosent - 10,4 prosent i offentlige og 9,2 prosent i private barnehager.

Til sammenligning var tilsvarende andel for landet som helhet 5,5 prosent, ifølge tall fra NAV.

I Norlandia Paradiset barnehage i Bodø var sykefraværsprosenten to prosent - for hele året. De siste årene har sykefraværet vært gjennomgående så lavt at styrer Jan Magnus Mikalsen har holdt foredrag både på NAV og for andre barnehager. Men i korona-året, der man skulle holde seg hjemme ved minste tegn til forkjølelse, og smitteutbrudd og karantene påvirket korttidsfraværet betydelig på landsbasis, er det desto mer imponerende.

– Så, hva er trikset?

– Med korona ble det en helomvending med tanke på vasking og hygiene. Vi har vært flinke på det også tidligere, men nå er det ekstremt. Både store og små vasker hender, dørhåndtak og overflater når et rom har vært i bruk. I tillegg har vi holdt avdelingene helt adskilt, forteller pedagogisk leder Rebekka Kvalvik Hanssen.

Hun er en av i alt 14 ansatte i den to avdelings store barnehagen.

– Akkurat nå er smitten økende i Bodø, så da er vi helt adskilt på uteområdet også. I tillegg praktiserer vi to meters avstand, sier Mikalsen.

Hygienetiltak som pleksiglass

De to sammenligner hygienetiltakene med pleksiglasset kunder møter i dagligvarebutikken.

– Håndvask og avstand har blitt vårt pleksiglass. Og det fungerer. Verken barn eller voksne har vært syke. Det tror jeg også handler om at foreldrene har vært utrolig flinke, sier Hanssen, og legger til:

– Det handler sikkert litt om flaks også. Men at foreldrene har holdt barna hjemme og ikke pushet grensene har nok hatt veldig stor betydning. Til og med foreldre som har vært i karantene har holdt barna hjemme.

Nå skal det sies at Bodø ikke har hatt det største smittetrykket i landet, men også i Nordlands-hovedstaden har barnehager vært nødt til å stenge ned på grunn av smitte.

– Tidligere hadde vi en som ble testa på en fredag - men da testen kom tilbake negativ, stilte hun på jobb mandagen etter. Så vi har knapt hatt koronarelatert fravær, sier Mikalsen, og påpeker at en sykmeldingsprosent på to utgjør fire til fem egenmeldingsdager i måneden.

– Det er veldig lite. Jeg regnet egentlig med at fraværet kom til å gå opp, men det gjorde det ikke. Det vi har hatt, har handlet om migrene eller vondt i ryggen. En ble operert i en finger. Vi har ikke hatt omgangssjuke heller, sier Mikalsen - som selv hadde tre dager hjemme fra jobb i fjor.

– Men det var ikke korona.

Ikke brukt ekstra ressurser

Barnehagen hadde et vikarbudsjett på null kroner i 2020. Det holdt. Nå vil de ansatte ta med seg rutinene videre inn i en normal hverdag, når den kommer.

– Vi har fått på plass veldig gode rutiner i det daglige, som ikke går ut over barna og som ikke har krevd mer ressurser enn vi har brukt ellers. Vi tar med ungene på den ekstra rengjøringen, de kan hjelpe til. Man må bare se mulighetene, sier Hanssen.

Ifølge Arbeidsmiljøportalen, bransjeprogrammet som er utarbeidet for å jobbe med sykefraværet i barnehagesektoren, ligger det legemeldte sykefraværet over 16 dager på 6,9 prosent i barnehagene. Gjennomsnittet for alle yrkesaktive er 4,2 prosent.

Noen av de største utfordringene handler om høye emosjonelle krav, mye arbeid på kne og på huk, smitte gjennom kroppsvæsker ved stell av barn samt tunge løft i ubekvemme stillinger. Også i koronaåret er det muskel- og skjelettlidelser (34,1 prosent i 4. kvartal 2020) og psykiske lidelser (23,9 prosent) som står for den store hovedvekten av tapte dagsverk i sektoren. Selv om andelen er høyere enn tidligere år, skyldtes bare 9,1 prosent av de tapte dagsverkene fravær knyttet til luftveisproblematikk.

Pisk og gulrot

Jan Magnus Mikalsen forteller at jobben med å holde fraværet nede startet allerede da barnehagen åpnet i 2010.

– Vi tok en runde blant de ansatte der vi snakket om hva vi syntes var tungt med det å jobbe i barnehage. Det viktigste vi satt igjen med, var en erkjennelse av at det var tungt når andre ansatte var borte. Det la grunnlag for et enormt fokus på nærvær, sier styreren.

Nå bruker han både pisk, gulrot og sitt eget trafikklyssystem for å holde fraværet nede. Om det siste forteller han:

– Har man fravær på null til fem dager i året, er man grønn. Er fraværet seks til 14 dager, er man gul - mens over 14 dager, da er man rød. Så har vi tiltak ut fra de ulike nivåene.

Rutinene gås gjennom hvert år, med hele personalgruppen i plenum.

– Fundamentet for god kvalitet i barnehagen er at de ansatte er på plass. Barna skal møte kjente fjes når de kommer i barnehagen. Vi snakker mye om kvalitet knyttet opp mot å stille på jobb.

Mikalsen forteller om tett oppfølging allerede når en ansatt står i fare for å bli sykmeldt. Er man syk, skal man som et minimum slå på tråden til sjefen.

– Jeg har gitt skriftlig advarsel for å sende melding for å gi beskjed, sier han.

På den andre siden venter det belønning når man lykkes: I fjor var det fem ansatte som ikke hadde en eneste dag borte.

– De fikk velge mellom penger eller en fridag. Alle valgte fri. Litt ironisk, kanskje, siden vi har så stort fokus på å stille på jobb, sier styreren og ler.

Samtidig tas alle med på feiringa når det har gått en måned og fraværet er lavt.

– Da blir det en ekstra god lunsj, og tre kvarters pause.

– Blir man syk, er det jo vanlig med en blomst. Hos oss blir man satt litt ekstra pris på når man holder seg frisk. Det gjør noe med mentaliteten, legger Hanssen til.

Sykefraværet i offentlige og private barnehager i 2020:

Drømmere og fullførere

Blant de ansatte i barnehagen er det fire menn. I hele arbeidsgruppa er det bare tre stykker over 40, og styreren selv med sine 46 år på baken er eldst.

– Det er noe som heter at «du vet hva du har, men ikke hva du får». Jeg er ikke spesielt glad i å ansette nye folk. Men når noen først skal ansettes, bruker jeg prøvetida for det den er verdt. Er det noen som har høyt fravær allerede da, er jeg tett på med veiledning, og kanskje veiledes vedkommende til heller å gjøre noe annet. Det er så høye krav til jobben vi skal gjøre, at det nytter ikke å være hundre prosent motivert.

Styreren forteller om ei bredt sammensatt personalgruppe. Og tror det har betydning for et godt arbeidsmiljø - som igjen bidrar til lavt sykefravær.

– Jeg har vært bevisst på å ansette ulike typer mennesker. Ikke bare drømmere eller fullførere.

– Samtidig: Selv om vi er ulike har vi det til felles at vi har lyst til å komme på jobb. Vi ønsker å jobbe med barna. Det er et relevant spørsmål når man skal ansette noen: Hva vil du med å jobbe i barnehage, legger Hanssen til.

Terskelen for å ta opp ting i plenum er lav. Det må til i et yrke der ikke alt nødvendigvis står i læreboka når ulike situasjoner oppstår.

– Min mor sa det en gang: Religion og barneoppdragelse er det som skaper mest krig i verden. Vi er jo uenige, men vi ser elefanten i rommet, sier Mikalsen.

Selv med høyt fokus på nærvær, blir jo folk forhindret fra å stille på jobb også i denne barnehagen. Når noen først er sykemeldt, er det rutiner på det også.

– Ingen har godt av å gå hjemme alene med tankene sine om man er syk. Ofte kan det være mulig å stille på jobb noen timer. Og gjør man først det, er det også viktig at man er til stede når det er pause. Det sosiale fellesskapet her er veldig viktig, sier Mikalsen.

– På samme måte som vi er flinke til å legge til rette for hverandre når vi er på jobb, er vi flinke til å invitere hverandre på jobb hvis man er lenge borte. Det er noe med å kjenne litt på følelsen av å være her - og å se både kollegene og barna, legger Hanssen til.

En annen ting mange kanskje ikke tenker på, er hva man gjør i sosiale medier når man er sykmeldt.

– Man hører jo om de som er borte lenge fra jobb, men samtidig legger ut bilder fra turer på høye fjelltopper. Det er klart: Det er i mange tilfeller fornuftig å komme seg ut på tur, men man trenger kanskje ikke flagge det så høyt, sier Hanssen, og legger til at det handler om respekt for de som er igjen på jobb.

Nettopp den sosiale biten har vært en utfordring det siste året.

– Vi er en veldig sammensveisa gjeng, som også har pleid å møtes utenfor arbeidstid. Akkurat det har vært litt utfordrende den siste tiden, men vi er samtidig flinke til å være sosiale når vi kan.

Må tenke nytt

Som en del av Norlandia-kjeden har barnehagen et felles opplegg for å jobbe med fraværsforebygging. Mikalsen forteller også at det er mye både støtte og inspirasjon å hente fra kolleger i andre barnehager.

Ifølge konserndirektør Kristin Voldsnes er det stort fokus på dette i alle barnehagene i Norlandia. Noe som gir resultater flere steder: Både Norlandia Skistua i Oslo og Norlandia Eltonåsen i Nannestad hadde et sykefravær på 2,7 prosent i 2020 - hvorav én prosent av fraværet var koronarelatert i begge barnehagene.

– Det er en veldig stor trygghet i å ha kolleger man kan sparre med. Dette er også en kontinuerlig jobb: Det er ikke sikkert at tiltaket du brukte i 2017 har samme effekt i 2021. Vi er flinke, men vi kan alltid bli bedre, sier Jan Magnus Mikalsen.

– Så da blir det én prosent sykefravær i 2021?

– Vel, det er bra med høye mål. Du kan heller si det sånn at vi skal være bedre enn alle de andre.