Dagens debatt om likebehandling av kommunale og private barnehager tok utgangspunkt i en interpellasjon fra Høyres Kari-Anne Jønnes (til ventre). Hun er bekymret over svarene fra kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Skjermknips fra Stortingets nett-TV
– Nå bør alarmklokkene gå
– Jeg frykter for framtida til vanlige folks barn og deres hverdag når ideologi og troen på det offentliges fortreffelighet trumfer gode varierte barnehagetilbud over hele landet.
Jønnes sitter i utdannings- og forskningskomiteen på tinget, der et bredt flertall (Ap, H, Sp, Frp og V) så sent som i behandlingen av endringer i barnehageloven i vår, samlet seg om følgende merknad:
«Flertallet forutsetter at likebehandling av kommunale og private barnehager skal ligge til grunn for det videre arbeidet med finansiering av sektoren framover». Så kom den mye omtalte uttalelsen fra statssekretær Halvor Hølleland til Utdanningsnytt: I dag er det slik at kommunale og private barnehager likebehandles. Vi vil gå bort fra dette og gjøre det mulig for kommunene å prioritere ideelt drevne barnehager og barnehager i utsatte områder.
Spørsmålet debatten tok utgangspunkt i, var: Betyr statssekretærens uttalelse at regjeringen vil bryte enigheten om likebehandling? Svarene hun fikk, mener Jønnes gir grunn til bekymring.
– Nå bør alarmklokkene gå hos alle private og ideelle barnehager i hele Norge, når statsråden vil gå bort fra likebehandling.
– Taler med to tunger
Jønnes startet debatten med å konstatere at etter snart et år med Støre-regjering har venstresidens iver etter å begrense private aktører blitt en stor påkjenning for de private. Hun viste til Lundegaardsløkka barnehage på Lillehammer, der eier Jennie Furulund lenge har hatt planer om en utvidelse - blant annet for å få på plass et arbeidsrom for pedagogene. Planer som nå har havnet i skuffa, ifølge Jønnes.
– Private barnehager trenger trygge rammevilkår, slik at de kan fortsette investeringen i de ansattes kompetanse, barnehagebygg og lekeapparater.
Jønnes sier også regjeringen ikke er tydelige nok på hva de ønsker, og viser merknaden om likebehandling av kommunale og private barnehager komiteen ble enige om i juni.
– Det er vanskelig å skjønne. Det framstår for meg som at statsråden taler med to tunger, sa Jønnes i sin innledning.
Annonse
I svaret sitt trakk Brenna fram det hun mener er flere veldokumenterte utfordringer i sektoren:
– Kompetansen er for lav, kvalitetsforskjellene er for store og styringen av sektoren er for svak.
Det mener hun er bakgrunnen for at regjeringen nå legger opp til et taktskifte på nesten alle områder av barnehagepolitikken, med en tydelig satsing blant annet på barnehagelærerutdanningen. Hun viste også til at regjeringen i løpet av høsten skal legge fram en ny barnehagestrategi.
– Sentralt i strategien er at barnehagene skal bidra til mindre sosiale forskjeller, og større muligheter for den enkelte. At barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Og at vi vil bygge et sterkere lag rundt barna i disse viktige tidlige årene, sier Brenna.
– Kommunene trenger verktøy
Men for å få til det, må kommunene gis verktøy med mulighet for å føre en felles og helhetlig barnehagepolitikk, sier statsråden.
– Med dette mener jeg anledning til å styre dimensjonering, opptak og noe av innholdet i også sine private barnehager. De bør kunne regulere matpenger, og kvalitetssatsinger bør selvfølgelig gjelde i både kommunale og private barnehager.
Brenna sier at likebehandling har vært et viktig prinsipp for å nå målet om full barnehagedekning, men mener også prinsippet har noen problematiske sider. Som at det gis for lite rom for lokale prioriteringer, noe Brenna har flere eksempler på at er krevende:
– Kommunen kan ikke gjøre prioriteringer ut fra barnegruppa eller barnehagens reelle kostnader. Samtidig vet vi at barnegrupper har ulike behov. Et annet eksempel er at det er dyrere å drive barnehage i ulike deler av landet, og også på ulike steder i en kommune. Konsekvensen kan være at det blir vanskeligere å opprettholde barnehager i distriktene. Et tredje eksempel er at kommuner ikke kan fremme satsinger i egne barnehager uten at det gir utslag i driftstilskuddet til de private barnehagene i kommunen. Samtidig kan ikke kommunen stille krav om at de private barnehagene blir med på satsingen og de må bruke de ekstra midlene på dette. Dette er ikke god utdanningspolitikk.
Brenna konkluderte med at regjeringen vil flytte oppmerksomheten vekk fra å handle om lik økonomisk behandling av barnehageeiere, til å handle om å gi barna et likeverdig barnehagetilbud.
– De kommunale og private barnehagene er underlagt de samme kravene til kvalitet og bemanning, og må ha de samme forutsetningene for å oppfylle disse kravene.
Ikke fornøyd
Jønnes var ikke fornøyd med svaret, og fortsatte:
– Når Brenna sier at regjeringen vil styrke barnehagene, hvordan henger det sammen med at regjeringen det siste året aktivt har bidratt til både uro, usikkerhet og uforutsigbarhet, og der styrkingen av barnehagene bare skal gjelde noen? Da er mitt spørsmål: Hvordan vil regjeringen ramme det inn?
Høyre-politikeren understreker samtidig at det er helt åpenbart at det er behov for en ekstra satsing i levekårsutsatte område.
– Men mener da statsråden at man i de områdene skal sette forskjellsbehandling av barn i system, og bare styrke innsatsen i de kommunale barnehagene? Eller skal man likebehandle slik at private, ideelle og kommunale barnehagene får samme mulighet til styrket innsats i de samme områdene.
Hun sier også at det er åpenbart at det er ulike forutsetninger for å drive i ulike deler av landet.
– Men hvordan skal man ramme inn dette, for å sikre slik at alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i, blir møtt med et godt tilbud?
Hun avsluttet tilsvaret med et varsko på vegne av sektoren, i tiden fram mot at regjeringen legger fram sitt forslag som omfavner hele systemet for tilskudd til private barnehager:
– Hvordan har statsråden tenkt å sikre at vi unngår at norsk barnehagesektor forvitrer på grunn av usikkerhet? For det er stor usikkerhet, det er flere som legger ned, og det er barn som står i barnehagekø. Og det har vi ikke råd til.
Enig i uro
Deretter presiserte Brenna at hun ikke sa at det er andre ting enn kvalitet og innhold som blir prioritert.
– Det jeg sa var at det må være politisk mulig å styre hva som prioriteres når man tross alt som kommune betaler for en viktig velferdstjeneste.
Hun fortsatte med å si at det med dagens tilskuddssystem ikke er mulig å målrette innsatsen direkte inn mot de barna som trenger det, og at stram kommuneøkonomi bidrar til at viktige satsinger uteblir – fordi det koster mer enn akkurat det tiltaket man ønsker å sette i gang.
– Jeg er enig i at det er en del uro knytta til private barnehager for tiden. Derfor må vi gjøre noe med hele tilskuddssystemet, og vi jobber også med kvalitet langs flere akser. Målet må være at vi har mange nok og gode nok barnehageplasser til alle våre barn.
Brenna presiserte også hva regjeringen legger i begrepet likebehandling:
– De private og kommunale barnehagene er underlagt de samme kravene til kvalitet og bemanning, og må ha de samme forutsetningene for å oppfylle kravene. Men det trenger ikke å bety at alle de private barnehagene må få det samme tilskuddet, for forutsetningen må være at hvert barn et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud.
Feriestengt i Færder
Også Jønnes partikollega Renate Sølversen Berge engasjerte seg i debatten. Hun trakk fram at en av de store verdiene til de private barnehagene nettopp er annerledeshet, at de påvirkes av litt andre faktorer enn de kommunale, og at de som driver har andre visjoner og ideer og andre måter å løse hverdagen på.
Renate Sølversen Berge (H).
– Det kan være trivielle ting som åpningstider. At de har lettere for å styre ressursene slik at de kan ha åpent tre kvarter lenger enn de kommunale. Hvis en kommunal barnehage gjør det samme, får man med en gang krav om å gjøre det samme i alle de kommunale barnehagene.
Berge fortsatte med å fortelle at hun kommer fra Færder.
– I kommunen er det en barnehage som har åpent hele sommeren, der foreldrene slipper å ha ferie i et gitt ukenummer. Alle de andre barnehagene har feriestengt. En privat barnehage som klarer å levere et slikt tilbud i en kommune med nesten 30 000 innbyggere. Det er en annerledeshet som noen familier i ekstremt krevende situasjoner har behov for.
Kunnskapsministeren tok opp tråden fra nettopp Færder i avslutningsinnlegget sitt:
– Det er nettopp dette vi vil til livs, at det er opp til den private barnehagen om denne kommunen har et tilbud om sommeren eller ikke. Vi vil at hvis det er behov for flere åpne barnehager i Færder om sommeren, så kan politikerne i Færder kommune bestemme nettopp det. Det er demokratisk, det er bra for ungene, og det viser at vi mener alvor når vi sier at vi må kunne styre pengene vi bevilger til barnehage bedre.
Viste til forrige regjering
Også Marit Knutsdatter Strand engasjerte seg i debatten. Hun er Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, har mer enn fire års fartstid i Utdannings- og forskningskomiteen – og har ved flere anledninger tatt til orde for et barnehageforlik versjon 2.0.
Marit Knutsdatter Strand (Sp).
Hun minnet i dagens debatt om at Høyre selv sendte en rekke forslag på høring, utreda tiltak om hverandre, uten å rydde verken i finansieringssystem eller forvaltning. Og understreket at barnehager først og fremst er et kommunalt ansvar.
– Når Høyre i dag siterer statssekretæren fra Ap, vil jeg trekke fram et sitat fra daværende kunnskapsminister, sa Strand, og viste til at Jan Tore Sanner tok til orde for at økonomisk likebehandling ga uheldige utslag for de små barnehagene sammenlignet med de store kjedene. Hun minnet også om at det var forrige regjering som tok det første kuttet i pensjonstilskuddet.
SV stilte med Åse Kristina Heien, som benyttet anledningen til å mene at regjeringens arbeid går for sakte. Mens Rødts John-Peder Denstad fulgte opp med å skryte av regjeringens ambisjon om å ta kontrollen over barnehagene ut av styrerommene og inn i kommunestyrene.
Pensjonsspørsmålet
Et av de viktigste spørsmålene knyttet til finansiering av private barnehager i dag, handler om pensjonskostnader. Frps Himanshu Gulati benyttet dagens debatt til å kritisere det han mener er regjeringens bruk av de ansattes pensjon som et virkemiddel for å markere motstand mot private barnehager.
- Det er helt legitimt å mene at man ikke vil ha private barnehager, eller at vi burde ha færre private barnehager eller at flere barn bør gå i offentlige barnehager. Det er noe jeg er uenig i, men det er et legitimt standpunkt. Det jeg reagerer mer på, er i stedet for å si dette høyt i praksis gjennomfører en politikk som oppnår dette. Og det virkemiddelet man bruker for å oppnå det, er pensjonene til de ansatte i private barnehager. Det mener jeg ikke er anstendig i et velferdssamfunn der vi er opptatt av anstendige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte.
Han viste til at det er kuttet 500 millioner kroner i pensjonstilskuddet, men at regjeringen ikke har tatt inn over seg hvordan dette har slått ut.
– Over 900 barnehager har i år ikke fått dekket sine pensjonsutgifter. Mange har søkt om å få dekket det resterende fra sine kommuner, men selv etter det er det over 100 barnehager som ikke får dekket sine reelle kostander. Er dette anstendig? Vi må ikke straffe de ansatte for at man er skeptisk til private barnehager.
Han pekte på at høye pensjonskostnader er en direkte konsekvens av at barnehagene har fulgt oppfordringene fra politikerne om å heve kompetansen blant sine ansatte:
– Regjeringen velger å straffe de private barnehagene ved å nekte de å få kompensert det som er de faktiske, reelle pensjonsutgiftene, og det er ikke en grei politikk fra en regjering som ellers er opptatt av kjempe for anstendige lønns- og arbeidsforhold, sa han, og avsluttet med å utfordre regjeringen om å rette opp i den uretten de har vært med på å skape.
- På grensen til konspiratorisk
Brenna svarte:
– Han mener at fordi pensjonstilskuddet har vært for høyt og er tatt noe ned, noe som er påpekt av både forrige regjering og denne, så er det sånn at regjeringen har allergi for private barnehager og at vi heller burde si at vi er imot at de skal drive videre. Hver gang vi har denne debatten, og det er ikke sjelden, sier jeg at regjeringens mål er at private barnehager skal være her også i framtida. De representerer et viktig tilbud for barn og familier i Norge. Målet er at det skal være bedre å drive privat barnehage med et oppdatert regelverk, understreket Brenna, før hun fortsatte:
– Det er på grensen til konspiratorisk å mene at det er det samme som å ha et ønske å legge de ned. Tvert imot, det er kvaliteten som skal opp, ikke barnehager som skal legges ned.
Tid for å ringe med klokkene
Kari-Anne Jønnes ble ikke beroliget av dagens debatt.
Tvert imot:
– Nå bør alarmklokkene gå hos alle private og ideelle barnehager i hele Norge, når statsråden vil gå bort fra likebehandling, sier hun, og mener det ble bekreftet i dagens debatt.
– Da blir mitt spørsmål: Hva mener Brenna når hun vil gå bort fra likebehandling av eier, men gi et likeverdig tilbud– hvordan går det opp?
Jønnes mener også alarmklokken bør gå hos alle som er opptatt av kunnskap, kompetanse, kvalitet og innhold i barnehagene, og hvor viktig barnehagen er for framtidas samfunn.
– Alarmklokkene bør også gå hos vanlige folk. For barnehagene er viktig. Jeg frykter mange stengte dører i barnehagene. For det er tross alt private, ideelle barnehager av ulik art som bidrar til et mangfold og ikke minst fleksibilitet i barnehagetilbudet rundt omkring i hele landet, sa hun, før hun konkluderte:
– Jeg tror alarmklokkene allerede har gått i Lundegaardsløkka barnehage, der tror jeg ikke pedagogene får et nytt arbeidsrom med det første. Jeg håper det, og jeg skal fortsette å jobbe for det, men jeg tror det ikke.
Ikke enig
At det er på tide å ringe med klokkene, er ikke kunnskapsministeren enig i:
– Jeg synes det er rart at Jønnes mener alarmklokkene må gå fordi jeg har sagt at barnehager som har behov for flere ressurser bør kunne få det gjennom finansieringssystemet vårt. Det er rart hun mener det er grunn til bekymring, eller at barnehagene ikke kan investere i byggene sine, fordi jeg mener at dersom en barnehage trenger noen flere pedagoger eller noe mer tilskudd for å drive et mer variert tilbud, og at alarmklokkene skal gå av den grunn.
Brenna synes tvert imot det er grunn til å tenke på den samme alarmklokka med et finansieringssystem hun mener gjør det dårligere for en del barnehager å drive nettopp barnehage.
– Fordi oppkjøpene til de store kjedene, som er fullt lovlig, likevel er det som legger premisset for hva det for eksempel koster å drive barnehage på bekostning av de små. Vi må ha et system som gjør at en barnehage kan være god uansett. Sånn er det ikke i dag.
