Det var lederen av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), som startet pensjons-utspørringen av statsråden. Steffensen viste til at han tidligere har uttalt at regjeringen med kuttet i pensjonspåslaget i realiteten skjøt en giftpil inn i den private barnehagesektoren. Han viste også til nedgangen i kapitaltilskuddet.
– I en situasjon hvor halvparten av private barnehager forventer underskudd i 2020, så er regjeringens svar to giftpiler som kan føre til konkursras over hele landet, og gjøre at ti-tusenvis av barn mister barnehageplassen sin. Private barnehager forteller oss om en hardt presset økonomi, og spesielt at de har vært gjennom to tunge år på grunn av bemanningsnormen. Men de har vært positive, for de har sett lys i enden av tunnelen i 2021. Dessverre så viser det seg at lyset er et motgående tog, sa Steffensen, og stilte statsråden følgende spørsmål:
– Hvorfor har det vært så viktig for statsråden å komme med kuttene i private barnehager, i stedet for å ta en helhetlig gjennomgang av finansieringsordningen til private barnehager?
Fullfinansiert
Melby viste i sitt svar til at regjeringen, i motsetning til de rødgrønne partiene som ofte har foreslått flate kutt i grunntilskuddene til private barnehager, har vært tydelig på at private barnehager skal være fullfinansiert. Melby pekte videre på at det hun omtalte som departementets helhetlige gjennomgang viste at det var en overkompensasjon knyttet til pensjonspåslaget for private barnehager, og at det var årsaken for kuttet.
– Barnehagene som har høyere utgifter til pensjon enn prosenten som er satt, kan søke, og de vil få utbetalt det ekstrabehovet de har, sa hun.
Manglende virkelighetsforståelse
Men Steffensen var ikke fornøyd. Han pekte på at Fremskrittspartiets representanter hadde besøkt en rekke barnehager over hele landet.
– Svaret fra Statsråden vitner om en manglende virkelighetsforståelse av det som blir fortalt i sektoren. Det er ingen som sier det er foretatt en helhetlig vurdering som statsråden sier. Samtidig viser statsråden til at det er gjort en vurdering av pensjonen. Men det er tall fra 2017. PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta har alle advart mot kuttene. De mener det er basert på utdaterte tall, sa han og stilte følgende oppfølgingsspørsmål:
- Hvorfor har ikke statsråden brukt oppdaterte tall, og hva vil statsråden si til de tusenvis av ansatte som er bekymret for at pensjonsavtalen sin er i fare.
Annonse
Oppdaterte tall
Til dette svarte Melby at departementet hele veien hadde benyttet seg av så oppdaterte tall som mulig:
– Og vi har hatt en tett dialog med PBL, og vi har hatt et møte med partene.
Kunnskapsministeren pekte videre på at det alltid ville være vanskelig å anslå nøyaktig hvor høye pensjonsutgiftene ville være til et hvert tidspunkt.
– Vi mener at vi, med de vurderingene vi har gjort, har truffet bra.
Enkeltstående
Marit Knutsdatter Strand (Sp) fulgte opp, og stilte spørsmål ved konsekvensene for de små, enkeltstående barnehagene. Strand pekte på at et stort antall av de enkeltstående barnehagene allerede driftet med røde tall, og at mange står i fare for å gå konkurs.
– Situasjonen er prekær. Stortinget har bedt regjeringen sikre bedre lønns- og pensjonsvilkår, ikke dårligere, sa Strand, og pekte på at kutt i pensjonstilskuddet ville kunne ramme mange mindre barnehager dramatisk.
– Dette kan bli det som dytter mange barnehager utfor stupet, sa hun, og stilte statsråden følgende spørsmål:
– Hva er regjeringens plan b for å sikre at retten til barnehageplass blir ivaretatt dersom det blir et ras av konkurser i små, ofte foreldredrevende barnehager? Hva vil statsråden si til de ansatte som står i fare for å miste arbeidsplassen sin?
– Vi har vært opptatt av at private barnehager skal være fullfinansiert, og jeg står fortsatt ved det. Men jeg mener ikke at de skal være overkompensert for utgifter de ikke har, sa Melby, og viste til overgangsordningen som er laget for de enkeltstående barnehagene. Nemlig at pensjonspåslaget gradvis skal nedjusteres.