Melby slo fast at barnehager vil få dekket høyere utgift til pensjon – unnlot å si noe om begrensningene

«Det er også sånn at de barnehagene som har høyere utgifter enn den prosenten vi har satt, kan søke og vil få utbetalt det ekstra behovet de har.»

Det sa Kunnskaps- og Integreringsminister Guri Melby under Stortingets spørretime i forrige uke. Imidlertid er det ikke så enkelt for barnehager å få dekket pensjonsutgiftene som er høyere enn tilskuddet de får, slik Melby uttalte fra Stortingets talerstol. For regelverket har noen klare begrensninger.

Premiefond

Hvis regjeringen får gjennomslag for å nedjustere pensjonspåslaget fra 13 til 11 prosent i forhandlingene med Fremskrittspartiet, vil fremdeles kommunenes bruk av premiefond kunne skape problemer for barnehager som har behov for å søke om å få dekket pensjonskostnadene som er høyere enn hva pensjonspåslaget dekker.

For det er når kommunen velger å bruke av premiefondet utfordringen kan starte for de private barnehagene. Slik regelverket er lagt opp, skal kommunenes bruk av premiefond trekkes fra når kommunenes pensjonskostnad skal beregnes. Dermed kan konsekvensen bli at kommunens pensjonskostnad på papiret er lavere enn pensjonstilskuddet barnehagene får utbetalt. Eventuelle søknader om å få dekket utgifter som er høyere, vil dermed bli avslått.

Skal fortsatt trekkes

Barnehage.no har forsøkt å få en kommentar fra Melby. Via Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling er det statssekretær Grunde Kreken Almeland (V) som svarer.

– Skal man forstå statsrådens uttalelse slik at kommunene ikke lenger skal trekke fra premiefond når de skal beregne kommunens pensjonskostnad?

– Regjeringen har ikke foreslått å gjøre endringer i beregningen av kommunens pensjonsutgifter. Det betyr at årlig bruk av premiefond fortsatt skal trekkes fra når kommunen beregner pensjonsutgifter, skriver Almeland i svaret.

– Hvordan mener statsråden denne begrensningen harmonerer med egen uttalelse i Stortinget hvor hun slår fast at de barnehagene som har høyere utgifter enn den prosenten som dere har satt, kan søke og vil få utbetalt det ekstra behovet de har, og hvorfor unnlater statsråden å omtale de begrensningene som faktisk ligger der?

– Det har ikke vært noen baktanker ved å eventuelt ikke ha beskrevet søknadsordningen i detalj. Barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter via det ordinære påslaget, vil ha krav på å få dekket pensjonsutgiftene sine oppad begrenset til kommunenes kostnader, skriver statssekretæren videre.

Ikke noe nytt

At private barnehager kan bli hindret i å søke om å få dekket ekstrautgifter til pensjon som er høyere enn pensjonspåslaget på grunn av kommunenes bruk av premiefond, er altså ikke noe nytt.

Begrensningene ligger i dagens forskrift også.

Imidlertid kan regjeringens reduksjon i påslaget føre til at flere barnehager havner i en posisjon hvor de ikke vil få dekket sine reelle utgifter. Selv har regjeringen anslått at rundt 85 prosent av de private barnehagene vil få dekket sine kostnader gjennom pensjonspåslaget.

To av tre vil ikke kunne få dekt ekstrautgifter

Barnehage.no har fått samfunnsøkonomisk avdeling i PBL til å gjennomføre en beregning med tall fra Oslo kommune (se faktaboks om hvordan beregningen er utført). Vi har sett på 192 tilfeldig valgte private ordinære barnehager.

Resultatene viser at to av tre av barnehagene i utvalget vårt ikke vil kunne bruke sikkerhetsventilen det er å kunne søke om å få dekt kostnader som er høyere enn tilskuddet de får utbetalt.

Årsaken er nettopp kommunens bruk av premiefond. For i 2019 brukte Oslo kommune to milliarder kroner av premiefondet. Av dette er de kommunale barnehagenes andel 191,9 millioner kroner.

Det fører til pensjonskostnaden per årsverk i Oslo er beregnet til å være 63.899 kroner. Hvis kommunen ikke kunne trekke fra premiefond, er den reelle kostnaden på 107.488 kroner. Med andre ord er det i overkant av 43.500 kroner fra kommunens «tak» til de faktiske pensjonskostnadene.

Hvis taket hadde vært 107.488 kroner, ville samtlige av barnehager i vårt utvalg fått et pensjonspåslag som er lavere enn kommunens egne utgifter – og dermed vært i en posisjon til å søke om ekstramidler om nødvendig.

Doble utgifter

På spørsmål om hva statsråden vil si til barnehagene som havner i en posisjon hvor de ikke vil få dekket sine faktiske pensjonsutgifter, slik statsråden uttalte at de ville, svarer Almeland:

– Vi mener fremdeles at tilskuddene til private barnehager ikke skal overstige kommunens faktiske innbetalinger til pensjonsordningen. De reelle pensjonsutgiftene for kommunen tilsvarer pensjonspremien fratrukket bruk av premiefond. Premiefondet utgjør overskuddet på tidligere innbetalte midler. Midlene på premiefondet har dermed ligget til grunn for beregningen av kommunens pensjonsutgifter tidligere år.

I en tidligere barnehage.no-sak om kommunenes bruk av premiefond, uttalte statssekretær Anja Johansen at departementet var kjent med problemstillingen om premiefond, og at departementet vil følge opp saken videre. Nå sier hennes kollega, statssekretær Almeland:

– Hvis bruk av premiefondet ikke trekkes fra, vil deler av kommunenes pensjonsutgifter føres dobbelt. I enkeltår vil dette kunne slå uheldig ut dersom store deler av kommunens pensjonspremier finansieres ved bruk av premiefond, men dette er altså midler som har ligget til grunn for beregningen av kommunens pensjonsutgifter tidligere år.