Her er KDs svar om utfordringene

I forbindelse med nylige endringer i barnehageloven, har Barnehage.no snakket med flere ulike private barnehageaktører om arbeidet med å tilpasse seg, særlig til paragraf 7a om barnehagens organisering.

Arbeidet beskrives som krevende, av flere årsaker. Det pekes blant annet på:

• Usikkerhet knyttet til om skattefritak fortsatt vil gjelde for ideelle aktører som nå ser seg nødt til å opprette AS. Flere venter på avklaring fra Skatteetaten, og frykter utgiftsøkninger på skatt og moms.

• Vanskeligheter med å få lån, og mer kostbare lånevilkår som følge av strukturendring. Nyetablerte selskaper kan slite med å tilfredsstille krav fra banken. Samvirkeforetaket Mobarn kunne ikke fortsette med Husbanklån for sine barnehager, som direkte konsekvens av omorganiseringen.

• Ansattes rettigheter og stillingsvern svekkes når disse overføres til nye rettssubjekter. Ansatte i kirkens barnehager så ikke ut til å kunne beholde offentlig tjenestepensjon.

– I tråd med vanlige krav

På bakgrunn av dette har vi rettet en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) som nå har blitt besvart.Barnehage.no presiserer at spørsmålene ble stilt før kunnskapsministeren i Stortinget onsdag varslet unntak for barnehager eid av sokn i Den norske kirke.

– I hvilken grad hadde dere forutsett utfordringene som sektoren opplever i arbeidet med å tilpasse seg nye lovkrav, og har utredningen vært god nok?

LES MER:

Regjeringen snur – vil gjøre unntak for kirkens barnehager

– Det er viktig at vi har et regelverk som sikrer at offentlig tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift. Derfor har regjeringen innført krav om at hver privat barnehage må organiseres som et eget rettssubjekt som sikrer åpenhet om hva pengene brukes til. Lovarbeidet er gjennomført i tråd med de vanlige kravene, opplyser KD.

Tas til etterretning

– Fristen var 1. januar, men langt fra alle er i mål. Er det fordi dere har undervurdert omfanget av lovendringene, eller fordi barnehageeiere ikke har gjort en god nok jobb?

– Vi har forståelse for at overgangen til egne rettssubjekter er ekstra tid- og arbeidskrevende for barnehager som har behov for å avklare forholdet til andre rettsområder. Vi tar til etterretning at man i enkelte slike tilfeller ikke har fått alt på plass til 1. januar 2023.

I e-posten Barnehage.no har mottatt fra KD presiseres også følgende:

«Kravet om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt vil gjelde for alle private barnehager som ikke er omfattet av den vedtatte inntaksregelen, og kravet gjelder alle eierformer. Vi tar innspillene fra sektor med oss i det videre arbeidet med styring og finansiering av private barnehager. I løpet av 2023 skal vi foreta en helhetlig gjennomgang av styrings- og finansieringssystemet for barnehagesektoren. I dette arbeidet vil vi blant annet utrede hvordan små og enkeltstående private barnehager kan få bedre rammevilkår, og vi tar innspillene fra sektor med oss i det videre arbeidet».

Merkostnadene

– I lovforslaget ble årlige merkostnader anslått til 103 millioner kroner for sektoren som helhet. Er det fortsatt dette tallet som gjelder, eller er det grunn til å tro at summen kan bli høyere?

– Flertallet av de private barnehagene var allerede organisert som selvstendige rettssubjekter eller ble omfattet av unntaksregelen for små barnehager. Det ble anslått at om lag 35 prosent av barnehagene ville få økte kostnader som følge av forslaget. Kravet om at alle barnehager skal organiseres som selvstendig rettssubjekt innebærer at det blir større likhet i driftsvilkår mellom private barnehager. Private barnehager får dekket kostnader til regnskap og rapportering gjennom et administrasjonspåslag i driftstilskuddet. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har BDO anslått de samlede årlige merkostnadene ved å innføre et krav om eget rettssubjekt til 103 millioner kroner for alle barnehager. Engangskostnader ved opprettelsen av selvstendige rettssubjekter kommer i tillegg. BDO har beregnet denne kostnaden til 61 millioner kroner. Den samlede kostnaden for forslaget ble anslått noe lavere siden små barnehager er unntatt lovkravet, men inngikk i beregningen, opplyser KD.

Aktuelt med flere unntak?

På spørsmål om det kan være aktuelt å gjøre justeringer av det nye regelverket, for å unngå noen av de mest uheldige konsekvensene, svarte kunnskapsminister Tonje Brenna til Barnehage.no onsdag:

– Jeg ser at overgangen til egne rettssubjekter blir vanskelig for barnehager eid av sokn i Den norske kirke og vil foreslå et unntak fra kravet til eget rettssubjekt for disse barnehagene. Dette vil kreve en høring og et lovforslag som må behandles av Stortinget.

Og:

– Vi legger ikke opp til flere unntak enn dette.

– Vi ble i høst gjort oppmerksom på at noen barnehager eid av sokn i Den norske kirke ville få problemer med å organisere seg som egne rettssubjekter. Årsaken til dette er at de er omfattet av noen særreguleringer i kirkeordningen for Den norske kirke. Noen av disse problemstillingene ble det dessverre ikke opplyst om under høringsprosessen om eget rettssubjekt, opplyser Kunnskapsdepartementet.

I høringssvaret KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter leverte til Storberget-rapporten høsten 2021, ble imidlertid temaet brakt på bane. Der står:

«Dersom Stortinget ved lov pålegger sokn i Den norske kirke å skille ut en virksomhet det knytter seg pensjonsforpliktelser til, er dagens ordning at opparbeidet pensjonsforpliktelse blir igjen i soknet, men soknet vil ikke ha rett til tilskudd som finansierer denne forpliktelsen. Lovgiver må derfor sikre at pensjonsforpliktelsene kan overføres den nye virksomheten permanent slik at soknet blir fritatt for disse forpliktelsene. Det må ved lov pålegge pensjonsordninger, slik som for eksempel KLP og Sikringsordningen, å akseptere at forpliktelsen endelig og for alltid overføres barnehageselskapet, uten å kunne falle tilbake på soknet.»